Høstens manusarbeid: gi hver setning sitt bilde før mørketiden
Henrik Vold
5 min lesetid
Henrik Vold viser hvordan du bruker høstukene til å legge manus og bilder side om side, slik at fortellerstemmen og storyboardet holder tritt fra første til siste rute.
Hvorfor høsten passer for manusarbeid
Når dagene blir kortere og kalenderen fylles av nye kurs og semesterstart, er det lett å skyve videoprosjektet til etter jul. Jeg mener det er motsatt: høsten er en god tid til å sette seg ned med manuset og tegne sammen med det. Du har gjerne et konkret læringsmål på bordet, og du vet hvilke temaer som kommer til å trenge en video i vinter.
I kurset vårt kaller vi dette å la tekst og bilde vokse parallelt. I stedet for å skrive hele manuset først og tegne etterpå, tar du én setning om gangen og spør deg selv hva seeren skal se mens den sies. Det høres tregt ut, men det sparer deg for omskriving senere.
Har du et manus liggende fra i fjor, er dette et godt tidspunkt å hente det frem. Les det høyt, og merk de stedene der du ikke ser noe for deg. Akkurat der mangler storyboardet sitt bilde.
En setning, ett bilde: grunnregelen
Grunnregelen jeg underviser i er enkel å si og vanskeligere å følge: hver setning i fortellerstemmen skal ha et bilde som støtter den. Det betyr ikke at bildet må skifte for hver setning, men at du alltid vet hva som vises mens ordene leses. Noen ganger er svaret det samme bildet som i forrige rute, og det er helt greit.
Start med å dele manuset i korte biter, helst en setning eller to per linje. Sett deretter inn en tom rute ved siden av hver linje. Du trenger ikke tegne pent. Strekmenn, piler og bokser er nok til å se om det bærer.
Når alle rutene har et utkast, leser du manuset høyt mens du peker på bildene. Der fingeren din hopper eller stopper, er det noe som må justeres.
- Del manuset i biter på én til to setninger
- Tegn en enkel rute for hver bit
- Les høyt mens du peker på bildene
- Merk steder der bilde og tekst ikke passer
Skriv manus som lar seg tegne
Mange manus er skrevet for å leses, ikke for å vises. Setninger som «som vi tidligere har sett, er dette viktig» gir ingenting å tegne. Skriv heller om til noe konkret: «Hold glasset opp mot lyset, og se hvordan fargen skiller seg». Da vet både du og illustratøren hva som skal frem i bildet.
Abstrakte ord er ikke forbudt, men de trenger en konkret støtte. Skal du forklare begrepet «sammenheng» i en undervisningsvideo, kan du vise to biter som passer sammen. Spør deg selv: hvis jeg slår av lyden, forstår seeren noe av det som skjer?
Dette er ikke et krav om at alt må kunne tegnes bokstavelig. Poenget er å oppdage de passasjene som er tomme for bilde, og bestemme bevisst hva du gjør med dem.
Tempo: hvor lenge blir et bilde stående
Fortellerstemmen har et tempo, og bildene må følge det. En vanlig fallgruve er å skifte bilde for ofte fordi det føles levende. For seeren som skal lære noe, er det ofte bedre å la et bilde stå mens forklaringen pågår, og skifte når tanken skifter.
Prøv å lese manuset i det tempoet en fortellerstemme faktisk ville hatt, og mål tiden per avsnitt med en vanlig klokke. Skriv tiden ved siden av hver rute. Da ser du raskt hvor en rute må bære veldig mye tekst, eller hvor en kort setning får et bilde som egentlig fortjente mer tid.
I kurset øver vi på dette med små utdrag, slik at du får følelsen av rytmen før du tar fatt på et helt prosjekt.
- Skift bilde når tanken skifter, ikke bare for variasjonens skyld
- Skriv tidsestimat ved hver rute
- Gi vanskelige begreper mer tid på skjermen
Overganger mellom setninger og ruter
Mellom to ruter skjer det noe som ofte blir glemt: overgangen. Når fortellerstemmen går fra «først» til «deretter», bør bildet gi et lite signal om at noe nytt begynner. Det kan være en pil som flytter seg, en ny vinkel eller at et element kommer inn i bildet.
Marte Aasen underviser i enkel visuell stil, og hennes råd er å bruke få, konsekvente grep. Hvis du markerer nytt trinn med samme type bevegelse hver gang, lærer seeren å forstå mønsteret uten at noen forklarer det.
Noter overgangen direkte i storyboardet, gjerne med en kort tekst under ruten. Det gjør det lettere for den som skal produsere videoen å se hva du hadde tenkt.
Slik kommer du i gang denne høsten
Velg ett kort manus, helst under to minutter lest høyt, og bruk det som øvelsesmateriale. Du trenger papir, en blyant og litt tålmodighet. Resultatet er ikke ment som ferdig produksjon, men som en arbeidsskisse du kan vise til andre.
Når du har fylt ut rutene, lar du noen lese manuset mens du viser bildene. Be dem si fra der de blir usikre. Slike tilbakemeldinger er verdifulle fordi du selv er for nær stoffet til å se hullene.
Arbeidet med bilde mot fortellerstemme er en av delene i kurset, og det bygger på det du gjør i de andre modulene. Ta det i ditt eget tempo, og la skissene bli bedre i flere runder.
- Velg et manus på under to minutter
- Del opp, tegn, les høyt
- Få en annen til å følge med og si fra
Å sette bilde til fortellerstemmen handler om å ta setningene på alvor, én om gangen. Bruk høstukene på et kort manus, tegn enkle ruter ved siden av teksten og les høyt til bilde og ord henger sammen. Det krever ikke mye utstyr, bare oppmerksomhet. Når du har gjort det én gang, ser du manus på en ny måte, og de neste prosjektene blir lettere å planlegge.