Hva betyr synk mellom bilde og fortellerstemme i en læringsvideo
Ingrid Solheim
5 min lesetid
En forklaring av begrepet synk i storyboardarbeid: hvordan hver setning i manuset får sitt bilde, og hva du bør merke av i planen før opptak og animasjon.
Hva vi mener med synk
I storyboardarbeid brukes ordet synk om det enkle forholdet mellom det fortellerstemmen sier og det seerne ser i samme øyeblikk. Når en setning handler om en bryter som slås av, skal bildet vise bryteren, ikke en tilfeldig overgang eller en prat om noe annet. Det høres selvsagt ut, men det er blant de vanligste svakhetene i undervisningsvideo.
Synk handler ikke om at lyd og bilde skal starte på nøyaktig samme sekund. Det handler om rekkefølge og tydelighet. Seeren skal aldri måtte lure på hva stemmen refererer til, og aldri vente på et bilde som kommer etter at forklaringen er ferdig.
I kurset vårt kaller vi dette for at hver setning skal ha sitt bilde. Det er en arbeidsregel, ikke en lov. Noen setninger bærer flere bilder, og noen bilder bærer flere setninger, men du må alltid kunne peke på hvilket bilde som hører til hvilken tekst.
Manuset som tegnbar tekst
Synk starter i manuset, lenge før du tegner. En setning som «dette er viktig å huske» gir ingenting å tegne. En setning som «koble først til jordledningen» gir et tydelig bilde: en hånd, en ledning og en klemme. Når manuset er skrevet i konkrete handlinger og ting, blir storyboardet nesten en oversettelse.
Henrik Vold underviser i dette samspillet. Han ber deltakerne lese manuset høyt og stoppe ved hver setning de ikke klarer å skissere på ti sekunder. Setningene som stopper deg, er som regel for abstrakte eller rommer to ideer på én gang.
Da er det bedre å dele setningen enn å trylle fram et bilde som bare halvveis passer. To korte setninger med hvert sitt bilde fungerer bedre enn én lang med et uklart symbol.
- Én idé per setning gjør bildevalget enklere
- Konkrete verb gir bilder du faktisk kan tegne
- Abstrakte utsagn bør få et eksempel i bildet
Slik merker du av i storyboardet
Praktisk sett setter du manusteksten rett under hver bilderute. Da ser du med en gang hvor teksten og bildet hører sammen, og hvor det er hull. En rute uten tekst under er enten en pause du har valgt bevisst, eller et bilde som ikke trengs.
Mange legger i tillegg inn en grov tidsangivelse i sekunder, basert på hvor lenge en setning tar å lese i rolig tempo. Det trenger ikke være nøyaktig. Poenget er å oppdage tidlig at en rute må bære tre setninger, eller at en enkel setning får altfor mange bildeskift.
Vi anbefaler å bruke én farge for tekst som hører til bildet og en annen for notater til deg selv. Slik blir planen lett å lese også for en kollega som skal fortsette arbeidet, eller en fotograf som skal følge den.
Når bildet må komme før ordene
Av og til må bildet vises litt før stemmen nevner det. Skal du forklare hvordan et diagram leses, bør seeren få et øyeblikk til å se det før forklaringen starter. Motsatt kan et bilde ligge igjen en stund etter at stemmen har gått videre, hvis det er komplisert nok til å trenge tid.
Dette er et av de små valgene som gjør forskjellen mellom en video som føles stresset og en som føles rolig. Du markerer det i planen med en enkel pil eller notat: bilde inn før tekst, eller bilde blir stående.
Ingrid Solheim leder de praktiske øvelsene, og her pleier vi å la deltakerne spille av en prøveinnlesing mens de peker på rutene. Forskjellene i timing blir tydelige når du følger bildene med fingeren.
- Nytt diagram: la bildet stå et øyeblikk alene
- Komplisert bilde: behold det litt etter setningen
- Enkelt bilde: bytt raskt for å holde tempoet
Vanlige snubletråder
Den hyppigste feilen er å bruke et fyllbilde fordi setningen er vanskelig å tegne. Et generelt bilde av en person ved en pult sier lite om innholdet og lærer seeren ingenting. Da er det bedre å skrive om setningen, eller akseptere at den fortjener et enkelt diagram.
En annen feil er å tegne storyboardet først og skrive manuset etterpå. Da ender tekstene opp som bildetekster, og rytmen blir stiv. Best fungerer det å la manus og skisser utvikle seg side om side, med små justeringer begge veier.
Til slutt: ikke overfyll rutene. Hvis et bilde inneholder fem ting som alle skal oppdages, vil seeren ikke vite hvor blikket skal hvile. Én hovedting per rute, med støtte rundt, gir mest ro.
En enkel øvelse du kan gjøre selv
Ta et manus på åtte til ti setninger, gjerne et du allerede har skrevet. Legg dem i en kolonne, og tegn en liten bildeskisse ved siden av hver. Ikke bry deg om at tegningene er pene; strekmenn og enkle former holder.
Les deretter manuset høyt mens du følger skissene. Merk hvor du stopper, hvor bildet kommer for sent, og hvor to bilder ser nesten like ut. Disse stedene er der videoen ville blitt uklar, og de er billige å rette på papiret.
Gjør gjerne øvelsen om igjen etter en pause. Det du ikke så første gang, ser du ofte med en gang etterpå, og det er akkurat slik revisjon av storyboard fungerer i praksis.
Synk mellom bilde og fortellerstemme er ingen teknisk detalj, men en måte å tenke på: hver setning skal ha noe å vise, og hvert bilde skal ha en grunn til å være der. Skriv manus du kan tegne, sett tekst og skisse side om side, og la tidspunktene styres av hva seeren trenger for å forstå. Små rettelser på papiret sparer mye arbeid senere.