Hva et læringsmål egentlig er, og hvorfor det styrer hele storyboardet
Ingrid Solheim
6 min lesetid
Ordet læringsmål brukes overalt, men betyr sjelden det samme for to personer. Her forklarer jeg begrepet i vanlige ord, og hvordan det former den første visuelle ideen.
Et ord alle bruker, og få definerer
Når en kunde bestiller en undervisningsvideo, står det nesten alltid et læringsmål i bestillingen. Ofte lyder det omtrent slik: deltakeren skal forstå hvordan systemet fungerer. Det høres ryddig ut, men det gir lite å tegne på. Hva betyr å forstå? Skal deltakeren kunne forklare det for en kollega, utføre det selv, eller bare kjenne igjen begrepene når de dukker opp?
På kurset ser jeg dette hver gang vi starter en ny øvelse. Deltakerne har et tema, gjerne et godt fagstoff, men ingen setning som sier hva seeren skal ha med seg ut. Da blir skissene en samling fine bilder uten retning. Derfor begynner vi i dag med å skrive målet på nytt, med ord som kan sjekkes.
Et læringsmål er i bunn og grunn en avtale mellom den som lager videoen og den som ser den. Det sier hva seeren skal kunne gjøre, forklare eller velge annerledes etter at videoen er slutt. Jo mer konkret avtalen er, desto lettere blir hvert eneste valg underveis, fra første strek til siste overgang.
Fra vagt ønske til målbar setning
Jeg foreslår en enkel omskriving. Ta det vage målet og bytt ut verbet. Forstå, kjenne til og være kjent med er vanskelige å se på en skisse. Å velge riktig verktøy, å sette sammen tre deler i riktig rekkefølge eller å forklare forskjellen mellom to begreper er handlinger du kan tegne og senere vurdere.
Neste steg er å legge til forutsetningen. Hvem er seeren, og hva kan vedkommende fra før? En sykepleierstudent og en nyansatt i en kommunal etat trenger ikke samme inngang til samme tema, selv om målet på papiret er likt. Forutsetningen avgjør hvor mye du må vise og hvor mye du kan hoppe over.
Til slutt avgrenser du. Et mål per video er en god tommelfingerregel i mine øvelser. Når målet er smalt, kan de visuelle forklaringene bli enkle. Når det er bredt, ender du med å tegne alt litt og ingenting ordentlig, og seeren sitter igjen med et inntrykk i stedet for en ferdighet.
- Bytt verb: fra forstå til forklare, velge eller utføre
- Si hvem seeren er og hva vedkommende kan fra før
- Hold deg til ett mål per video
Hvordan målet blir til en visuell idé
Når målet er skrevet, spør jeg: hva må seeren se for å kunne gjøre dette? Svaret er første utkast til konsept. Skal seeren sammenligne to ting, trenger du kanskje to like rammer side om side. Skal seeren følge en prosess, trenger du en tydelig rekkefølge som går i én retning, gjerne fra venstre mot høyre.
Det er verdt å skille mellom en idé som er pen og en idé som tjener målet. En animert tidslinje kan se imponerende ut, men hvis seeren egentlig skal velge mellom to alternativer, hjelper den lite. Jeg ber deltakerne holde skissene enkle nok til at de kan tegnes på noen minutter, nettopp fordi de da tør å kaste dem.
Her kommer målgruppen inn igjen. Barn, voksne i arbeidslivet og fagfolk leser bilder ulikt. Symboler som er opplagte for én gruppe, er støy for en annen. Jeg anbefaler å teste den første ideen på én person fra målgruppen før du tegner videre, selv om det bare er to minutter ved en kaffekopp.
Vanlige snubletråder i den første fasen
Den hyppigste snubletråden er å starte med bildene. Man ser for seg en stil, en farge eller en figur, og så tilpasses innholdet etterpå. Det fører ofte til at målet glir ut underveis. Jeg ber derfor alltid om at målsetningen står øverst på første ark, så den er synlig hele veien.
En annen feil er å ville ha med for mye. Fagpersoner kjenner stoffet godt og synes alt er viktig. Men en video som skal lære bort fem ting, lærer ofte bort ingen. Her hjelper det å spørre: hva skjer hvis dette utelates? Hvis svaret er at målet fortsatt nås, kan det vente til en annen video.
Den tredje er å glemme hvordan videoen skal brukes. Skal den ses alene hjemme, i et klasserom med pauser, eller som del av en opplæringspakke? Det påvirker tempo og hvor mye som må gjentas. En kort samtale med den som bestiller, avklarer dette raskt og sparer deg for mange runder senere.
- Tegn ikke før målet er skrevet ned
- Utelat det som ikke er nødvendig for målet
- Avklar hvor og hvordan videoen skal brukes
Slik jobber vi med det i kurset
I modulen Fra idé til konsept får du et lite fagstoff og en kort beskrivelse av en tenkt målgruppe. Første oppgave er å skrive målet på tre ulike måter og velge den som lar seg tegne best. Deretter lager du tre raske konseptskisser, hver på under ti minutter, og begrunner valget av én av dem.
Jeg går rundt og stiller de samme spørsmålene til alle: hva skal seeren kunne etterpå, og hvor i skissen ser jeg det? Mange oppdager at den vakreste skissen ikke svarer på det første spørsmålet. Det er en nyttig erfaring, og den er langt lettere å gjøre på papir enn midt i produksjonen.
Resultatet er ikke en ferdig video, men et konsept du kan vise frem og få tilbakemelding på. Det gir et felles utgangspunkt for senere moduler, der du tegner detaljer, planlegger bilder mot fortellerstemmen og går gjennom revisjoner. Hvor langt du kommer, avhenger av hvor mye tid du setter av til øvelsene.
Et lite sjekkspørsmål å ta med deg
Hvis du bare skal huske én ting, la det være denne testen: kan du fullføre setningen etter å ha sett videoen skal seeren kunne, uten å bruke ordene forstå eller kjenne til? Klarer du det, har du et mål som holder. Klarer du det ikke, er det for tidlig å tegne.
Testen fungerer like godt for deg som bestiller som for deg som lager. Den gir en felles måte å snakke om hva videoen skal gjøre, og den gjør det enklere å være uenig på en saklig måte. Uenighet om målet er billig i starten og dyr når filmingen er i gang.
Et læringsmål er ikke en formalitet i bestillingen, men det første arbeidsverktøyet du har. Skriv det med et verb som kan sees, avgrens det til én ting, og knytt det til en bestemt seer. Da får du en visuell idé som har en grunn til å se ut som den gjør, og storyboardet i de neste fasene får en tydelig retning å følge.