Hva koster bildeplanlegging, og hva avgjør prisen på et storyboard?
Marte Aasen
5 min lesetid
En gjennomgang av hva som påvirker kostnaden når du planlegger kameravinkler og utsnitt for undervisningsvideo, og hvor tid og penger faktisk går i skissefasen.
Prisen starter med antall bilder, ikke antall minutter
Når noen spør meg hva en bildeplan koster, svarer jeg nesten alltid med et motspørsmål: hvor mange ulike bilder trenger videoen? En film på fire minutter kan ha tolv bilder eller førti, avhengig av hvor ofte synsvinkelen skifter og hvor mye som skjer på skjermen. Det er antall skisserte ruter som styrer arbeidsmengden, ikke klokken.
Det er lett å tenke at en kort video er billig å planlegge. Det stemmer sjelden. En kort demonstrasjon med mange små håndgrep krever ofte flere utsnitt enn en rolig forklaring der en tegning står på skjermen i et halvt minutt.
Derfor begynner jeg alltid med manus og et grovt anslag over antall ruter. Det anslaget gir et mye ærligere bilde av innsatsen enn en lengde i minutter, og det gjør det enklere å sammenligne to oppdrag som ellers ser like ut på papiret.
- Antall ruter i storyboardet er den tydeligste prisdriveren
- Hyppige skifter mellom nærbilde og totalbilde øker arbeidet
- Rolige forklaringer med få bilder blir ofte raskere å planlegge
Detaljnivået i hver rute
To storyboards med like mange ruter kan kreve helt ulik tid. Noen trenger bare enkle strekfigurer med piler som viser kamerabevegelse. Andre skal vise hvor hendene står, hvilke verktøy som ligger på bordet og hvordan lyset faller. Jo mer som må avklares på papiret, jo mer tid går med.
Mitt råd er å tegne nøyaktig der misforståelser koster mest, og grovt ellers. Et utsnitt som viser et nøkkelgrep i en prosess fortjener tid. En overgang mellom to rolige scener klarer seg med en liten skisse og en linje tekst.
Når kunden vet dette på forhånd, kan hun selv velge hvor skissene skal være grundige. Det gjør at budsjettet følger det som faktisk betyr noe for forståelsen, ikke en jevn standard som ingen egentlig har bedt om.
- Enkle strekfigurer går raskt og passer til de fleste ruter
- Detaljerte skisser lønner seg for vanskelige håndgrep
- Merknader om vinkel og bevegelse kan erstatte tegning
Antall vinkler og hvor komplisert oppsettet er
En enkelt kameraposisjon er den enkleste å planlegge. Når videoen skal vise samme prosess fra over, fra siden og i nærbilde, må hver vinkel tenkes igjennom, og de må henge sammen når de klippes. Det er der mange bildeplaner blir tyngre enn forventet.
Jeg ber alltid om å få vite hvilket rom videoen skal filmes i, og hvor mye plass som finnes rundt arbeidsbordet. En vinkel som ser fin ut på papiret, kan være umulig i et trangt klasserom. Å avklare dette tidlig sparer tid senere.
Overganger tar også tid. Hvert skifte mellom to utsnitt bør ha en grunn, for eksempel at blikket skal flyttes fra hendene til resultatet. Å begrunne hver overgang er en del av arbeidet, og det er en del av prisen.
- Flere kameraposisjoner betyr flere rutetyper å holde sammen
- Romforhold må avklares før vinklene låses
- Hver overgang bør ha en forklarbar grunn
Antall revisjonsrunder
Det som oftest forskyver kostnaden, er hvor mange ganger skissene gås gjennom. En runde med tilbakemelding er normalt og nyttig. Tre eller fire runder er ikke uvanlig når flere personer skal si sin mening, og da vokser arbeidet jevnt.
Min erfaring er at runder blir færre når tilbakemeldingen samles på ett sted og kommer fra én kontaktperson. Når fem personer kommenterer hver sin versjon, må jeg bruke tid på å avgjøre hva som gjelder, ikke på å forbedre skissene.
Det hjelper også å si fra om hva som ikke er i orden, ikke bare hva man liker. Beskriv hva seeren ikke forstår, så finner vi løsningen sammen. Det gir kortere runder og bedre bilder enn en liste med ønsker om bytte av vinkel.
- Samle kommentarer fra alle før de sendes videre
- Beskriv hva seeren ikke forstår, ikke bare hva du ønsker
- Avtal på forhånd hvor mange runder som ligger i oppdraget
Hva du kan gjøre for å holde kostnaden nede
Det aller mest effektive er et ferdig manus før bildeplanleggingen starter. Skisser laget til et manus som siden endres, må tegnes om. Et godt og låst manus er den billigste forbedringen du kan gjøre i forkant.
Det hjelper også å ha et konkret læringsmål for hver sekvens. Når jeg vet hva seeren skal kunne etter tre minutter, kan jeg velge utsnitt som støtter akkurat det, og droppe bilder som bare pynter.
Til slutt: send gjerne referanser til videoer du synes fungerer, uten å nevne hvem som har laget dem. Det gir meg et felles språk om tempo og utsnitt, og det kutter mye av samtalen om hva du mener med tydelig.
- Lås manuset før skissene tegnes
- Formuler ett læringsmål per sekvens
- Bruk referanser for å forklare ønsket tempo og utsnitt
Slik leser du et prisoverslag
Et godt overslag bør si hva som er med: antall ruter, antall runder og hva slags skisser som leveres. Hvis noe av dette mangler, er det vanskelig å vite hva prisen faktisk dekker, og det gir rom for misforståelser midt i arbeidet.
Spør også hva som skjer hvis omfanget endres underveis. Det er helt naturlig at en video vokser, men da bør du få vite hvordan tillegget regnes, før du bestemmer deg, ikke etterpå.
Vil du vite hva dette betyr for din video, kan du sende en kort beskrivelse gjennom kontaktskjemaet. Skriv hvor mange minutter filmen varer, hvem den er for og hvor du står med manuset, så kan vi snakke om omfanget i rolige former.
Prisen på bildeplanlegging følger arbeidsmengden: antall ruter, detaljnivå, antall vinkler og antall revisjonsrunder. Ingen av delene er skjult, og de fleste kan du selv påvirke ved å ha manuset klart og tilbakemeldingen samlet. Tenk deg om før du tegner, og tegn mest der seeren trenger hjelp. Da blir både skissene og regningen mer forutsigbare, og samtalen om kostnad handler om innholdet i videoen, ikke om gjetninger.