Sjekkliste før du bestemmer deg: fra idé til konsept i undervisningsvideo

Målgruppen er sjelden «alle ansatte» eller «elevene». Skriv ned hva seeren kan fra før, hvor de ser videoen og hvor mye tid de har. En ungdomsskoleelev som ser filmen i klasserommet trenger et annet tempo enn en kollega som ser den på telefonen i en pause.

Forkunnskap avgjør hvilke begreper du kan bruke uten å forklare dem. Er du usikker, la to eller tre fra målgruppen få se en enkel skisse av åpningen og fortelle hva de tror videoen handler om. Svarene viser raskt hvor antakelsene dine ikke stemmer.

Husk også at målgruppen påvirker stilen. Strektegninger kan fungere godt for voksne som skal lære en prosedyre, mens yngre seere ofte trenger tydeligere figurer og mer farge. Det er en vurdering du gjør tidlig, ikke noe du retter opp til slutt.

En god visuell idé kan forklares som en enkel sammenligning eller en gjentakende form, for eksempel at en vannstrøm viser hvordan informasjon flyter gjennom et system. Prøv å skissere ideen på ett ark, med strekmenn og firkanter, før du bruker tid på detaljer.

Spør deg selv om bildet hjelper forklaringen eller bare pynter på den. Hvis du kan fjerne illustrasjonen og seeren forstår like mye, trengs den ikke. Hvis forklaringen faller sammen uten bildet, har du funnet en idé som bærer.

Som instruktør i farge og visuell stil ser jeg ofte at ideen blir sterkere når den begrenses. To eller tre farger med faste betydninger gir ro og gjør at seeren kjenner igjen det samme elementet gjennom hele videoen, uten at noen må forklare det på nytt.

Ikke alt fagstoff lar seg vise direkte. Gå gjennom innholdet og merk hva som er konkrete handlinger, hva som er sammenhenger, og hva som bare er påstander. Handlinger er enklest å tegne. Sammenhenger krever diagram eller metaforer. Påstander uten noe å vise trenger kanskje tekst på skjermen eller hører bedre hjemme i fortellerstemmen.

Her er det nyttig å skrive manuset sammen med en som tegner. Setninger som «effektiv kommunikasjon er viktig» gir ingenting å se på. «Hun stopper, spør, og skriver ned svaret» er en setning som tegner seg selv.

Lag gjerne en enkel liste med tre kolonner: hva som sies, hva som vises, og hva som må forklares på annen måte. Listen avslører hull før du har brukt mye tid på selve skissene.

Konseptet må passe virkeligheten rundt det. Hvor lang kan videoen være? Hvem skal godkjenne? Skal den tegnes, filmes eller blandes? Disse spørsmålene virker kjedelige, men svarene bestemmer hvor detaljert konseptet bør være.

Avtal også hvor mange revisjonsrunder som er realistiske, og hvem som gir tilbakemelding. En skisse som må rundt fem personer med motstridende ønsker, blir sjelden bedre av det. Én ansvarlig for helheten gir tydeligere retning.

Tenk til slutt på hva som skal skje med videoen etterpå. Skal den brukes i flere år, bør konseptet tåle at fagstoffet endres litt uten at alt må lages på nytt. Velg derfor bilder som kan byttes ut enkeltvis.

Når læringsmål, målgruppe, visuell idé, tegnbart innhold og rammer er på plass, er konseptet klart for storyboard. Mangler ett av punktene, er det som regel lurt å bruke litt mer tid der, heller enn å håpe at skissene løser det underveis.

Jeg anbefaler å skrive svarene på ett ark og legge det ved første utkast til storyboard. Da har alle som er involvert noe felles å vende tilbake til når diskusjonen går i sirkler.

Hvis du er usikker på ett eller flere punkter, er det ikke et tegn på at prosjektet er dårlig. Det er et tegn på at konseptfasen gjør jobben sin, og det er nettopp her kurset vårt øver deg til å stille de riktige spørsmålene.