Sjekkliste før du velger hvordan et fagstoff skal forklares i bilder
Henrik Vold
6 min lesetid
Før du bestemmer deg for en visuell forklaring, er det noen spørsmål som bør være avklart. Her går Henrik Vold gjennom dem i en rekkefølge du kan bruke ved skrivebordet.
Hva skal seeren kunne etter videoen?
Alt starter med en setning som beskriver hva seeren skal forstå eller kunne gjøre når videoen er slutt. Skriv den ned før du tegner noe som helst. Når formuleringen er vag, blir skissene vage også, og du ender med bilder som pynter på teksten i stedet for å forklare den.
Jeg ber kursdeltakerne teste setningen på en kollega som ikke kan faget. Klarer kollegaen å gjenfortelle poenget med egne ord etter å ha lest den, er målet konkret nok. Klarer hun det ikke, er det som regel fordi målet rommer to eller tre ting på én gang.
Del gjerne målet i delmål. Et fagstoff som virker uoverkommelig som helhet, består ofte av fire eller fem små forklaringer som hver kan få sin egen skisse. Det er disse delene du skal vurdere i resten av sjekklisten, ikke hele stoffet på én gang.
Her passer det også å notere hva seeren allerede kan. Forkunnskaper bestemmer hvor mange mellomledd bildene trenger, og dem finner du ikke ved å gjette.
Passer stoffet for bilde i det hele tatt?
Ikke alt bør tegnes. Noe fagstoff forklares best med et tydelig bilde, mens annet fungerer bedre som rolig tekst eller tale. Spør deg selv om stoffet handler om noe som endrer seg over tid, noe som har en struktur, eller noe som er rommelig plassert. Da har bildet noe å bidra med.
Begreper som er rent definisjonsbaserte, trenger ofte bare et ord på skjermen og en god setning i fortellerstemmen. Å tvinge fram en metafor for dem gir sjelden mer forståelse. Seeren bruker da energi på å tolke bildet i stedet for å følge poenget.
Test med en enkel prøve: kan du beskrive bildet i én kort setning uten å bruke ordet «som illustrerer»? Hvis ja, har du sannsynligvis en forklaring. Hvis du må forklare bildet, er det ikke en forklaring, bare dekor.
Resultatet av denne sorteringen er en kortere liste over punkter som faktisk skal visualiseres, og det er den listen du jobber videre med.
- Endring over tid egner seg godt for bilde
- Strukturer og forhold kan vises som diagram
- Rene definisjoner klarer seg ofte med tekst og tale
Velg riktig type visuell forklaring
Når du vet hva som skal vises, må du velge form. De vanligste er enkle tegninger av gjenstander, symboler som står for en idé, og diagrammer som viser sammenhenger. Hver av dem har en tydelig styrke, og blandingen avgjør hvor lett videoen er å følge.
Tegning fungerer når seeren skal kjenne igjen noe konkret. Symboler fungerer når samme idé dukker opp flere ganger, for da lærer seeren betydningen én gang og slipper å få den forklart igjen. Diagrammer er best når poenget ligger i forholdet mellom to eller flere størrelser.
Det som oftest går galt, er at alle tre formene brukes om hverandre uten noen fast logikk. Bestem deg tidlig for hvilket symbol som betyr hva, og hold deg til det gjennom hele storyboardet. Konsekvens er viktigere enn at hver skisse er pen.
I kurset øver vi på akkurat dette: å bryte ned et fagstoff i enkle bilder, symboler og diagrammer, og å velge form for hvert enkelt ledd.
Hvor mye detalj tåler seeren?
Et vanlig problem er at en skisse får med seg for mye. Fagpersonen vil ha med alle nyanser, men seeren har noen få sekunder på hvert bilde. En god tommelfingerregel er at ett bilde skal bære én idé, og at alt som ikke støtter ideen, tas bort.
Se på hver skisse og spør hva som skjer hvis du fjerner halvparten av elementene. Hvis forklaringen fremdeles står, var den andre halvparten støy. Dette er ubehagelig å gjøre med bilder du har brukt tid på, men det er her de fleste forklaringene blir bedre.
Husk også at bildet får selskap av fortellerstemmen. Det som sies, trenger ikke gjentas i bildet, og det som vises, trenger ikke leses opp ord for ord. De to kanalene skal utfylle hverandre, ikke dublere hverandre.
Til slutt: la en skisse stå i ro lenge nok til at den kan leses. Er det mange elementer, trenger seeren flere sekunder, og da må manuset gi rom for det.
- Ett bilde bærer én idé
- Fjern det som ikke støtter ideen
- La bildet stå lenge nok til å leses
Test skissene på noen som ikke kan faget
Ingen forklaring kan vurderes av den som har laget den. Du kjenner stoffet så godt at du automatisk fyller inn det skissen utelater. Derfor bør minst én person utenfor faget se gjennom storyboardet før du går videre til produksjon.
Be vedkommende snakke høyt mens hun ser på bildene, uten at du forklarer. Der hun nøler, stopper eller tolker feil, har skissen et problem. Skriv ned stedene og ikke forsvar dem. Det er nettopp disse notatene som gjør neste runde bedre.
Du trenger ikke mange testpersoner. Én til tre er nok til å se de mest åpenbare svakhetene, og de rette personene er de som ligner mest på den målgruppen videoen skal nå, for eksempel elever, nye ansatte eller kursdeltakere.
Tilbakemeldingen tar du med inn i revisjon av storyboardet, der skissene forbedres i flere runder før noe filmes eller animeres.
Spørsmål å ha avklart før du bestemmer deg
Når du har gått gjennom punktene over, bør du kunne svare ja på de fleste av spørsmålene under. Ett nei er ikke en grunn til å gi opp, men et tegn på hvor du bør bruke mer tid før du låser et valg.
Listen er skrevet for deg som lager eller bestiller undervisningsvideo, og fungerer like godt alene som i et møte med oppdragsgiver. Skriv den gjerne ut og kryss av mens dere går gjennom manuset side for side.
Dersom du er usikker på flere punkter samtidig, er det trolig lurt å begynne med målet og forkunnskapene. De to bestemmer det meste av resten, og feil her gir feil hele veien ned.
Kurset vårt gir deg rom til å øve på disse vurderingene med egne eksempler, med tilbakemelding underveis fra instruktørene.
- Er læringsmålet skrevet som én tydelig setning?
- Vet du hva seeren kan fra før?
- Har du valgt tegning, symbol eller diagram for hvert ledd?
- Bærer hvert bilde bare én idé?
- Har noen utenfor faget sett skissene?
En visuell forklaring blir sjelden god av at skissene er pene. Den blir god av at målet er klart, at stoffet egner seg for bilde, at formen er valgt med omhu og at skissene er testet på noen som ikke kan faget. Gå gjennom sjekklisten i ro og mak før du tegner det første bildet. Du sparer tid, og seeren får en forklaring som faktisk hjelper.