Slik går en revisjonsrunde for storyboard fra skisse til ferdig bildeplan
Marte Aasen
5 min lesetid
Et blikk bak kulissene på hvordan vi går gjennom et storyboard i flere runder: hva vi ser etter, hvordan vi gir tilbakemelding og hvordan skissene blir tydeligere.
Revisjon er en egen arbeidsfase
Mange tenker på revisjon som en rask gjennomlesing rett før levering. På kurset behandler vi den som en egen fase med egne rutiner. Når første skisse er tegnet, legger vi den til side en liten stund, gjerne over natten, og ser på den igjen med friske øyne. Det er overraskende hvor mye som blir synlig etter en pause: en pil som peker feil vei, et bilde som viser to ting samtidig, en overgang som bare gir mening for den som tegnet den.
I høstukene sitter vi ofte rundt det store bordet på studioet med fargeblyanter og tusj. Hver deltaker har en utskrift av sitt storyboard foran seg, og vi går panel for panel. Jeg bruker ulike farger til ulike typer merknader, slik at det er lett å se hva som er spørsmål og hva som er forslag.
Poenget er ikke å finne feil, men å gjøre skissene tydeligere for den som skal se videoen.
Hvordan vi gir tilbakemelding
God tilbakemelding starter med å beskrive det vi ser, før vi sier hva vi mener om det. I stedet for å si at et panel er rotete, sier jeg hva øyet faller på først, og hva som blir borte. Da får tegneren noe konkret å jobbe med, og samtalen handler om bildet og ikke om personen som laget det.
Vi stiller også spørsmål som peker tilbake på læringsmålet: Hva skal seeren kunne etter dette panelet? Svarer skissen på det? Ofte løser spørsmålet seg selv når tegneren ser på sitt eget bilde med målet i hodet.
Til slutt ber jeg om ett forslag per panel, ikke fem. Færre, tydeligere merknader gir en revisjon som faktisk blir gjennomført, og som ikke ender i en bunke notater ingen vil åpne igjen.
- Beskriv først hva du ser, deretter hva du savner
- Knytt merknaden til læringsmålet
- Gi ett konkret forslag per panel
- Skill spørsmål fra ønsker med ulike farger
Å ta imot tilbakemelding
Den andre halvparten av øvelsen er å ta imot. Det kan være ubehagelig å høre at et bilde du har brukt lang tid på ikke fungerer. Derfor lærer vi deltakerne å lytte først og notere uten å forsvare seg. Forklaringer kommer etterpå, hvis de i det hele tatt trengs.
Et nyttig knep er å spørre: Hva forstod du da du så dette? Svaret avslører ofte at skissen sier noe annet enn det du hadde tenkt. Det er ikke et nederlag, men nettopp den informasjonen revisjonen er til for.
Vi snakker også om hvilke merknader man følger og hvilke man lar ligge. Ikke alle forslag passer, og en del av håndverket er å vurdere dem opp mot målgruppen og målet med videoen, ikke mot hvem som sa det høyest.
Flere runder, ikke én stor
Vi arbeider i korte runder heller enn én omfattende gjennomgang. Første runde ser på rekkefølgen: er historien i riktig orden, mangler det et trinn, er noe overflødig? Andre runde tar for seg selve bildene, utsnitt og symboler. Tredje runde handler om detaljer som tekstplassering, farger og hvordan bildene følger fortellerstemmen.
Når rekkefølgen er avklart først, slipper man å pusse på bilder som senere blir strøket. Det sparer tid og gjør at deltakerne tør å kutte.
Mellom rundene får deltakerne tid til å tegne om. Noen ganger er det nok å flytte et panel, andre ganger må en hel sekvens tegnes på nytt. Begge deler er normalt, og vi viser gjerne tidligere versjoner side om side slik at forbedringen blir synlig.
- Runde 1: rekkefølge og manglende trinn
- Runde 2: utsnitt, symboler og diagrammer
- Runde 3: farger, tekst og samspill med stemmen
Verktøyene på bordet
Revisjon trenger ikke avansert programvare. Vi bruker utskrifter, tusjer i tre-fire farger, tape og små lapper som kan flyttes rundt. Lappene gjør det enkelt å prøve en ny rekkefølge uten å tegne noe på nytt, og tapen lar oss henge opp hele sekvensen på veggen og se den på avstand.
Å se storyboardet på avstand er undervurdert. Fra to meter ser du rytmen i sekvensen: hvor det er mange like bilder på rad, og hvor det plutselig skjer et hopp. Detaljer forsvinner, men helheten trer frem.
Til slutt leser vi manus høyt mens vi peker på hvert panel. Da hører vi umiddelbart hvor bildet henger etter eller løper foran teksten, og kan justere før noen har brukt tid på produksjon.
Det jeg ser etter når et storyboard er ferdig
Et ferdig storyboard kjennes ikke ut som at alt er perfekt, men som at det ikke er noe å legge til lenger. Hvert panel har en jobb, overgangene er forståelige, og noen som ikke har vært med på arbeidet kan lese det og forstå hva videoen skal vise.
Den siste testen er enkel: be en kollega som ikke kjenner stoffet bla gjennom skissene og fortelle hva de tror videoen handler om. Treffer de, er du i mål. Bommer de, vet du hvilket panel du skal tilbake til.
Slik arbeider vi i kurset, og slik anbefaler jeg deg å arbeide med egne prosjekter, enten du lager videoen selv eller bestiller den av andre.
Revisjon er der et storyboard blir godt. Ved å dele den opp i korte runder, gi konkret tilbakemelding og ta imot den med nysgjerrighet, får du skisser som andre kan lese uten forklaring. Prøv det på ditt neste prosjekt: legg skissene bort over natten, heng dem på veggen og la en ny leser fortelle deg hva de ser. Det tar en halvtime og sparer ofte flere dager senere.