Slik planlegger vi demonstrasjonssekvenser i kurset denne høsten
Ingrid Solheim
5 min lesetid
Modulen om demonstrasjonssekvenser får en fast arbeidsform i høst: du tegner hvert trinn i en prosess, prøver rekkefølgen på papir og vurderer om bildet viser det teksten sier.
Hva modulen handler om
Demonstrasjonssekvenser er modulen der du lærer å vise en prosess trinn for trinn, slik at seeren kan følge med uten å måtte spole tilbake. Det kan være hvordan man setter opp en lab-måling, brygger en kopp kaffe eller fyller ut et skjema. Felles for alle er at hvert trinn må kunne forstås på sekunder.
I høst har vi gjort modulens oppbygning tydeligere. Den starter med en enkel prosess du kjenner godt, og du deler den opp i handlinger før du tegner noe som helst. Først når handlingene står på en liste, begynner du å tenke på utsnitt og rekkefølge i ruter.
Som hovedinstruktør har jeg sett at de fleste kursdeltakere vil begynne med å tegne. Det er forståelig, men skissene blir bedre når du har gjort tankearbeidet først. Derfor er første økt i modulen nesten uten blyant.
Fra handling til rute
Hver handling i prosessen får én rute i storyboardet, i hvert fall i første utkast. Vi ber deg skrive handlingen som en kort setning med et verb: skru av lokket, hell vann i glasset, trykk på knappen. Setningen står under ruten og blir utgangspunktet for hva bildet må vise.
Så ser du på hva som er viktigst i hver rute. Er det hånden, verktøyet eller resultatet? Det som ikke trengs, tar du bort. En ryddig skisse med tre ting i bildet leser seeren raskere enn en detaljrik tegning med ti.
Når alle rutene er på plass, legger du dem ut i rekkefølge på bordet og leser dem høyt for deg selv. Hvis du stopper opp, mangler det ofte et mellomtrinn som du hoppet over fordi det er så selvsagt for deg.
- Én handling per rute i første utkast
- Verb i hver bildetekst
- Fjern alt som ikke hjelper seeren å forstå trinnet
Rekkefølge og tempo
En prosess kan stemme i alle ledd og likevel bli uklar hvis tempoet er feil. Noen trinn trenger tid fordi de er nye for seeren, andre kan gå raskt. I modulen øver du på å markere dette i storyboardet, for eksempel med en liten notis om at ruten bør stå lenge.
Vi ser også på hvor man kan slå sammen to handlinger i ett bilde, og hvor man bør dele opp. Tommelfingerregelen vår er at seeren må få med seg hva som endret seg mellom to ruter uten å lete.
Mange kursdeltakere lager et eget tempokart, en strek under rutene der de tegner lange og korte blokker. Det er enkelt, men gir et godt overblikk før du går videre til manus og fortellerstemme.
Utsnitt som viser det som betyr noe
Nærbilde eller totalbilde? Det avhenger av hva trinnet krever. Når hendene gjør noe presist, trenger seeren å komme nær. Når det er snakk om hvor noe står i rommet, hjelper et bredere utsnitt. I modulen tegner du samme trinn med to ulike utsnitt og vurderer forskjellen.
Dette henger sammen med modulen om bildeplanlegging og kameravinkler, men her er målet smalere: Vi spør bare om utsnittet gjør handlingen lesbar. Estetikk kommer i andre rekke.
Du får også prøve ut pil og markeringer i skissene dine. En pil som peker på riktig sted kan spare seeren for flere sekunders leting, men for mange piler gjør bildet rotete.
- Nærbilde når fingrene gjør noe presist
- Totalbilde når plassering er poenget
- Markeringer sparsomt og med fast stil
Tilbakemelding i små runder
Mot slutten av modulen legger du fram sekvensen for en medstudent eller instruktør. Vi ber ikke om at du forklarer skissene. Du sier ingenting, og den andre prøver å fortelle med egne ord hva som skjer i hver rute. Der forklaringen avviker fra din hensikt, finner du svakhetene.
Det kan være litt uvant å sitte stille mens noen tolker arbeidet ditt, men det er en av de mest nyttige øvelsene i kurset. Du ser raskt hvilke ruter som bærer budskapet, og hvilke som trenger en ny tegning.
Etterpå reviderer du, og en ny runde følger om du har tid. Selve revisjonsarbeidet har sin egen modul, så her holder vi oss til å rette opp det som gjelder trinnene og rekkefølgen.
Hva du trenger for å følge modulen
Du trenger ikke tegne godt. Strekmenn og enkle former holder, så lenge du kan få fram hva som skjer. Vi anbefaler papir i A4, en tykk og en tynn penn, og tilgang til prosessen du vil vise, enten i virkeligheten eller som notater.
Det er en fordel om du allerede har et læringsmål i hodet, men det er ikke et krav. Vi hjelper deg å gjøre målet konkret i første økt av modulen.
Resultatet er en komplett demonstrasjonssekvens på papir, klar til å brukes som underlag i videre arbeid med manus eller produksjon. Hvor langt du kommer, avhenger av prosessen du velger og tiden du setter av.
- A4-papir, tykk og tynn penn
- En prosess du kjenner eller har notater om
- Tid til å gjøre minst to utkast
Demonstrasjonssekvenser handler om å la bildet gjøre jobben trinn for trinn. Når handlingene er klare, rutene ryddige og tempoet gjennomtenkt, blir resten av videoplanleggingen enklere. Vi har strammet inn modulen i høst slik at du kommer fortere i gang med å tegne, og får mer tid til å teste sekvensen på noen andre.