Symboler eller tegnede scener: to veier til en tydelig forklaring
Ingrid Solheim
5 min lesetid
Når fagstoffet skal bli bilder, kan du velge enkle symboler eller små tegnede scener. Her sammenligner jeg begge og sier hva jeg anbefaler for undervisningsvideo.
To måter å vise det samme på
Når du skal gjøre et fagstoff om til bilder, møter du raskt et valg. Du kan bruke symboler og diagrammer, altså piler, ikoner, bokser og enkle figurer. Eller du kan tegne små scener der personer og gjenstander gjør noe som seer kan følge med blikket.
Begge veier brukes i undervisningsvideo, og begge kan fungere godt. Forskjellen ligger i hva de ber seeren om å gjøre. Symboler ber seeren lese og koble sammen. Scener ber seeren kjenne igjen en situasjon og følge en handling.
I kurset øver vi på begge deler under modulen Visuelle forklaringer. Jeg har valgt å sette dem opp mot hverandre her fordi mange som kommer til oss, har sterk tro på den ene og aldri har prøvd den andre. Det er en vanlig og fullt forståelig vane.
Symboler og diagrammer: styrker og svakheter
Symboler er raske å skisse og lette å gjenbruke. Et sirkelsymbol med en pil kan stå for en prosess som gjentas, og det trenger ingen ekstra forklaring hvis du bruker det likt hele veien. For abstrakt stoff, som sammenhenger, kategorier og forhold mellom størrelser, er diagrammer ofte det eneste som gir mening.
Svakheten er at symboler krever at seeren har lært koden. Hvis et ikon betyr noe i begynnelsen av videoen og noe annet mot slutten, mister seeren tråden. Rene diagrammer kan også bli kalde og tette, særlig når mange elementer vises samtidig.
En tommelfingerregel fra øvelsene våre: hold antall symboler lavt, gi hvert symbol én fast betydning, og la det komme inn i bildet akkurat når fortellerstemmen nevner det.
- Egnet for begreper, strukturer og sammenhenger
- Krever fast bruk av hvert symbol
- Passer godt der målgruppen allerede kan fagspråket
Tegnede scener: styrker og svakheter
En tegnet scene viser en handling i en konkret setting, for eksempel en elev som måler opp en væske eller en kollega som fyller ut et skjema. Seeren ser seg selv i situasjonen, og det senker terskelen for nybegynnere. Scener egner seg også godt når noe skal gjøres i en bestemt rekkefølge.
Prisen er tid. Hver scene krever valg om utsnitt, personer og detaljer, og det er lett å tegne for mye. Overflødige detaljer stjeler oppmerksomhet fra det som skal læres. Scener kan også bli for spesifikke, slik at de ikke passer for hele målgruppen.
Her hjelper det å skissere med grove streker først. Når en strekfigur og en firkant for bordet forteller nok, trenger du ikke mer før manuset er låst.
Slik velger du i praksis
Jeg ber kursdeltakerne stille tre spørsmål til hvert avsnitt i manuset. Er det en handling eller en idé? Kjenner målgruppen koden fra før? Hvor lenge skal bildet stå på skjermen? Handlinger og nybegynnere trekker mot scener. Ideer, faste begreper og kort visningstid trekker mot symboler.
Du trenger ikke velge én vei for hele videoen. Mange av de tydeligste storyboardene blander begge: en scene åpner for å forankre situasjonen, og et enkelt diagram tar over når selve forklaringen kommer.
Det viktige er at blandingen er planlagt. Merk i storyboardet hvilken type hvert bilde er, så ser du raskt om stilen hopper uten grunn. Det er også et godt utgangspunkt for revisjonsrunden senere.
- Handling: velg scene
- Idé eller sammenheng: velg symbol eller diagram
- Ukjent målgruppe: start med scene, bygg symboler gradvis
Et lite eksempel fra øvelsene
Tenk deg et avsnitt om hvorfor et stoff løser seg raskere i varmt vann. Som symbolløsning tegner du to glass med en termometerstrek og små prikker som beveger seg raskere i det ene. Det er enkelt, rent og ryddig å gjenbruke i neste avsnitt.
Som sceneløsning tegner du en hånd som heller i to glass og en skje som rører. Seeren følger handlingen, men må selv trekke slutningen om hastigheten. Det gir mer liv, men mindre presisjon.
Her ville jeg kombinert dem: scenen først for å vise forsøket, så symbolbildet med prikkene når fortellerstemmen forklarer hvorfor. Dette er en øvelse, ikke en fasit. Poenget er å se hvordan valget endrer det seeren legger merke til.
Min anbefaling
Hvis jeg må gi ett råd, er det dette: start med scener, og gå over til symboler der stoffet blir abstrakt. Scener gir seeren et sted å stå, og symbolene får da noe å peke på. Omvendt rekkefølge fungerer sjeldnere, fordi seeren da må lære en kode før den forstår hva den gjelder.
Det betyr ikke at symboler er et dårligere valg. For en målgruppe som kan faget, for korte videoer og for stoff som består av sammenhenger, er et godt diagram ofte overlegent.
Uansett hva du velger, skriv det ned i storyboardet og hold deg til det. Konsekvens gjør mer for forståelsen enn noen enkelt stilbeslutning, og den lar seg lære med vanlig øving.
Symboler og tegnede scener løser ulike oppgaver. Scener forankrer seeren i en handling, symboler bærer ideer og sammenhenger. Min anbefaling er å begynne med scene, bytte til symbol når stoffet blir abstrakt, og la valget være synlig i storyboardet. Prøv det på ett avsnitt av manuset ditt, og se hvilken versjon som trenger færrest ord fra fortellerstemmen.